Heimfar Lyrics

Galskap og sorg
harme og noed
mare og trolldom
blodelv og doed

Villskapens ande
ukristen kropp
fredloes og sjeleloes
brent og forhatt

Groedens metaforer skriv doedens poesi…

Bortgaatt, vill i nymalt skog
den krunglete gjengrodde sti
her raatne traer markerer livets lagnad paa ny
Vinterens ankomst til steilbratt land
solgudens skjebne foelger oedelagt mann

Stjernens veiviser vil jorden bitterlig vekk
en druknet soenn i tidens bekk
Solens nedgang… Kuldens favntak… En skjebne forenes med natten!

Aldri saa svart var himmelhvelv som i natt…

Ute og dyrker nye saar paa uhellig grunn
kunsten og drepe seg selv; med smilet om munn

Doedsvisen synges av ugle og ravn
bringer hjem lagnad til bygd og land
fra sjoe og hav, fra liv til grav
Vi moetes igjen ved blodets slutt
heimferd/heimfar venter livloes gutt
Doedens kavaler i stridsmanns dans
seiersrik ut av livets kamp

Doeden inntraff da maanen sluknet
stjernenes fall fra soltom himmel
elven styx var det stroemmende blod
Galgegud henter stridsmenns sjel
vilje til doeden er utgang fra Hel

«Doedens prakt vant livets makt i meg…
jeg moette verden, livet… Med doeden dypt i mitt hjerte!”