Slektens flukt Lyrics

Det var de som sa flykt langt av sted
Til Jostedal, så vi får fred
Til døden skiller oss, så skal vi sammen mot pesten slåss

Kjenn din frende nokså godt, blir det hark er livet brått
Liv og land med håp i brann
Den herjet folk og gård, ingen håp kunne livet så
Den tok nesten alt, men jenten fikk bestå

Hun vandret der blant slektens skrott
Rypens folk en saga blott

Kjempet stadig livets kamp
Hver dag en krig for all den mat
Traume, slit og nød her var
Alle skal ned var dødens svar
Men hun sto som støpt i Jostedal

Kan det hende at døden drar
Kan dette være det valgte barn
Se på henne, hun er som et dyr
Dette er den minste som pesten skyr

Pesten skyr..........

Hun ristet av seg dødens kappe
Jenten de til slutt fikk fakke
Gikk fra dyr til dame
Som en bro i blodet for Rypens aner