Profetien Lyrics

De femten kom tilbake til meg i natt
Jeg fikk ikke sove, stemmer holdt meg våken
Og jeg veit ikke fra hvilken brønn som jeg drakk
Et øye var pantsatt, men ikke hos meg
Røttene strekker seg mot nord og ned
Lengre mot Bifrost kan jeg ikke se
Svarte vingeslag fra mine to venner lyder
Ulvene skriker og vettene roper

Hljóðs bið ek allar
helgar kindir,
meiri ok minni
mögu Heimdallar;
viltu at ek, Valföðr,
vel fyr telja
forn spjöll fira,
þau er fremst of man.

Ek man jötna
ár of borna,
þá er forðum mik
fædda höfðu;
níu man ek heima,
níu íviðjur,
mjötvið mæran
fyr mold neðan.

Ár var alda,
þat er ekki var,
var-a sandr né sær
né svalar unnir;
jörð fannsk æva
né upphiminn,
gap var ginnunga
en gras hvergi.